Sjokolade

Hva kan vel være bedre enn en bit sjokolade? Om du er enig i det, er du absolutt ikke aleine. Sjokolade har nå nemlig blitt en av verdens mest populære matprodukter. Alt fra fylt sjokolade med likører til den tradisjonelle melkesjokoladen blir det spist av store og små over hele verden. Urgamle indianerstammer brukte kakaobønner som et betalingsmiddel i lang tid, og det ble også brukt som betaling eller bytting på tvers av kontinentene. I visse tilfeller kunne man bytte til seg eller låne kakaobønner for å kjøpe eller handle til seg nødvendige råvarer. Hvis man ser på dette i perspektiv, har det skjedd en ganske enorm utvikling – i dag kan vi for eksempel bare besøke Norsk Kreditt for å søke om penger.

På denne siden gir vi deg litt mer informasjon om sjokolade. Og vi skal både gå innpå historien og hvordan sjokolade blir utviklet, til å svare på om sjokolade faktisk kan være sunt å spise eller ikke. I denne artikkelen kan du lese litt mer om de forskjellige typene sjokolade vi har, og noen karakteristikker til god kvalitets sjokolade.

Forskjellige typer sjokolade

Sjokolade er en bred produktkategori med mange forskjellige produkter. Det er derfor blitt vanlig å klassifisere sjokoladen i forskjellige typer. En av de vanligste hovedkategoriene som blir brukt er mørk sjokolade, med en høyere kakaoprosent, lys/melkesjokolade, og hvit sjokolade. Felles for de fleste sjokolader er at de er basert på kakao (foruten hvit sjokolade), kakaosmør og sukker.

Hvit sjokolade

Hvit sjokolade er som oftest laget med primæringrediensene kakaosmør, sukker, melk og vanilje. I tillegg er det forskjellige andre smaker som blir lagt til ut ifra hvem som produserer produktet. Som du kan lese om i historien om sjokolade, går dagens kakaobønner gjennom en kakaopress. Fra en slik press vil man få et tørt kakaopulver, og kakaosmør. Kakaosmøret har ikke den karakteristiske brune fargen og er helt hvit. Det er her den lyse fargen til hvit sjokolade kommer ifra. Da et slikt produkt ikke inneholder noe reint kakao kan man i enkelte land ikke kalle hvit sjokolade for en sjokoladetype.

Lys/melkesjokolade

Melkesjokolade har en søt og mild smak, og har vanligvis en kakaoprosent som ligger mellom 10 til 20 %, og et melkeinnhold på 12 % eller høyere. Mens hvit og mørk sjokolade er vanlig å bruke i bakst, spises melkesjokoladen normalt direkte. Unntaket her er kjeks, hvor melkesjokolade ofte er brukt.

I Norge er det Freia Melkesjokolade som er mest kjent og står, sammen med Nidar, for majoritene av de mest populære sjokoladene i Norge.

Mørk sjokolade

Mørk sjokolade har flere underkategorier ut ifra innholdet av kakao, og baserer seg på søtheten i sjokoladen. Det er et høyere innhold av nettopp kakao som gjør at den får den tradisjonelle mørke fargen. Jo høyere kakaoinnholdet er, og sjokolade kun basert på kakaobønnen kan kjøpes, jo mer bittert vil produktet smake.

Karakteristikker for god kvalitetssjokolade

Til sist skal vi i denne introduksjonen til sjokolade se på noen av egenskapene som et kvalitetsprodukt bør ha.

For å finne ut om en sjokolade er av høy kvalitet må du bruke alle sansene dine. Men en av de første tingene du kan se etter er om sjokolade har noe gjenskinn i seg. Det er et tegn på at produktet har blitt lagret på riktig temperatur. Glansen kommer av at kakaosmøret har steget opp, og blitt hard på toppen av sjokoladen. Når du bryter opp en sjokolade bør den også ha en ”snert” i seg. Kan du for eksempel bøye sjokoladen på romtemperatur, er det et tegn på at kvaliteten ikke er så god som den kunne vært.

Hvordan sjokoladen føles i munnen er en annen måte å bedømme kvalitet på. En god sjokolade skal nærmeste smelte på tungen, og det skal ikke være noe klumpete eller kornete konsistens. Men det viktigste når man smaker sjokolade er selvsagt å kjenne på hva du individuelt synes om smaken. Alle som lager sjokolade vil gjøre det på sin unike måte, med sine kakaobønner, sin type sukker osv. Så enhver sjokolade vil ha sin unike smak. Så det er bare å prøve seg fram på forskjellige typer inntil man finner den som passer best for en selv.